inasdiabetes

Idag var jeg til måling av mitt langtidsblodsukker igjen. Jeg hadde ved sist måling (i februar tror jeg) langtidsblodsukker (hba1c) på 8,2 . Dette var noe jeg synes var litt høyt for meg. Jeg har derfor vært kjempenøye med å måle oftere, vært litt flinkere til å dosere inulin og trent masse for å kunne ha bedre blodsukkeregulering. 

Men, idag på målingen var det fortsatt på 8,2. Kjedelig!! 

Så nå skal dosene justeres ytterligere, for å se om det vil endre seg da. Ny måling i midten av juli en gang, 

En person uten diabetes vil som oftest ha langtidsblodsukker rundt 6, mens en person med velregulert diabetes ligger rundt 7. Da min diabetes ble oppdaget lå jeg på 14 i langtidsblodsukker, og rundt 38 mmol i "kortidsblodsukker". 

Diabetessykepleieren på sykehuset i dag forklarte at det ønskelige er at man ligger på ca 7,5, men at det ikke er riktig for alle. Dette kommer litt an på hvor ustabilt det er, og hvor lett det er å regulere. Det er ikke ønskelig at man senker langtidsblodsukkeret hvis man stadig skal få følinger istedenfor. Så kanskje 8,2 er riktig for meg?? 

Jeg får bare fortsette å forsøke å senke blodsukkeret mitt, men vil nok slite litt med følinger tror jeg. Før jeg endret dosene hadde jeg ofte følinger på natten, men etter at jeg endret på doser og litt døgnrytmen på diabetesen min forsvant dette i stor grad. Har fortsatt noen følinger, men dette er oftere etter middagstid, og de oppdages som oftest tidlig! 

En "vanlig" dag ser omtrent sånn ut:

Våkner 06.30, og sette 18 enheter insulatard.  Sjekker blodsukkeret hver morgen. 

Trener fra 07-08.00 (ca 3-4 ganger i uka)

jobb fra 07.00 (de dagene jeg ikke trener) og 08.30 (de dagene jeg trener). 

Lunsj, hvor jeg oftest setter ca 6-8 enheter novorapid. 

Ferdig på jobb i 16-tiden, og middag like etter dette. Setter rundt 10 enheter novorapi. 

På kvelden går jeg ofte en tur, før jeg spiser kveldsmat. Setter da ca 6-8 enheter novorapid. 

Før jeg legger meg setter jeg 20 enheter Insulatard. 

Jeg skal nå øke både morgen- og kveldsdosen med insulatard med ca 2 enheter. Samtidig må jeg være flinkere til å måle før måltid, og to timer etter. 

Dette blir litt kjedelig kjenner jeg, men har ikke så mye valg, skal tross alt holde på med dette noen år til ;) 

Hvis noen andre har lignende erfaringer, eller gode tips, si gjerne i fra=) 

Nå nærmer våren seg, og turen vår er bare noen måneder unna. Vi gleder oss veldig, og må snart begynne og bestille billetter. 

I tillegg begynner all annen planlegging til tur. V har bedt om et møte på Kilroy, for å gå  i gang med prosessen. 

I tillegg til flybilletter skal visum, bosted, vaksiner, medisiner, økonomi og mye annet på plass. 

Jeg har nå fått time for å måle langtidsblodsukkeret mitt, som jeg har skrevet om tidligere. Målet mitt er og ligge på ca 7,5 mmol! Dette er absolutt ikke uoppåelig, men krever en del måling og oppfølging fra min side.  I denne timen vil jeg også begynne og forberede i forhold til hvor mye insulin og utstyr jeg må ha med på tur. 

Til noe helt annet, i bladet Diabetes kan man nå lese om en kvinne som har blitt kurert fra diabetes med såkalte Øyceller. Dette krever en transplantasjon av insulinproduserende celler fra et annet menneske, inn i kroppen til en diabetiker. Hele artikkelen står her:   http://diabetes.no/Kurert+med+%C3%B8yceller.b7C_wlDW4B.ips  

Dette gir nok veldig håp for mange diabetikere, at i fremtiden finnes det en kur eller noe som vil gjøre hverdagen til diabetikere betydelig enklere. 

Legger ved et bilde fra sist langtur, her er vi på Boracay på Fillipinene, fantastisk sted=) 

Nå er det jaggu lenge siden sist. 

Det har igrunn ikke skjedd så mye mer på diabetesfronten hos meg de siste ukene, annet enn at jeg venter på innkalling for å få sjekket langtidsblodsukkeret mitt. Jeg håper som sagt at jeg er kommet meg under 7,5 mmol/l. Ved sist måling var jeg på 8,3 mmol/l. Dette er litt for høyt for mitt vedkommende, og jeg har virkelig lagt meg i selen for å forsøke å senke dette. 

Men, siden sist har jeg hatt en flott langhelg på fjellet. Vi kosa oss i skikkelig påskevær, var i bakken på dagen og slappet av på hytta på kvelden=)

Jeg "ørner" som det visstnok kalles ;)

Jon og mamma på afterskien, veldig glad i å bli tatt bilde av   ;)

Saltlake til kyllig som skulle frityrstekes

for de som har interesse for det: 12 april blir det Diacafe i Fredrikstad. Klokken 18.30, på Britannia cafe, Møt opp=)

Dette blir et kort innlegg, da det er fredag og jeg skal være slakt på sofaen. 

Hvis noen har noen spørsmål, ikke nøl med å spør=)

Håper alles helg blir slik:

Min kjære og jeg er veldig glad i god mat og vin. Vi synes det er veldig koselig å bruke tid på å lage mat, og lager aller helst mest mulig fra bunn av. Noe ferdigprodukter blir det jo, for vi har ikke alltid tid eller energi til og begynne på store prosjekter. Noen ganger vil vi og bare ha mat raskest mulig, som for eksempel etter jobb.

En annen positiv ting med å lage mat fra bunn av, er at for meg som diabetiker har jeg mye bedre oversikt over hva jeg faktisk får i meg. Det er noen ganger veldig mye rart i ferdigprodukter, og gjerne MYE sukker. 

Lørdagens middag var pasta med fløtesaus og røkt laks. VI hadde også baguetter med hjemmelaget hvitløkssmør til. 

Oppskrift:

Pasta (så mye du vil ha)

Fløte 

Røkt laks

Frosne erter

salt og pepper

- kok pastaen og hell av vannet. Kok opp fløte, smak til med salt og pepper. Blir ikke fløten tykk nok kan du spe på med litt maizena. Hell fløten over pastaen, og tilsett frosne erter. Når dette nærmer seg ferdig, ha oppi revet røkt laks. Da er det klart. 

Hvitløkssmør:

100 g smør, romtemperert

2 fedd hvitløk

litt persille

litt timian

salt og pepper

litt sitronsaft

- alle ingrediensene blandes god sammen, og smøres på baguett. 

Søndagsmiddagen var roast kylling med grønnsaker og timian og brokkolipure. Dette er en rett som er meget enkel, og ganske sunn. 

Du trenger:

kylling

poteter

gulrøtter

løk/vårløk

1 hvvitløk

1 brokkoli

timian

pastinakk

olje

salt og pepper

- gni kyllingen inn med olje, salt og pepper. Ha en halv hvitløk og timian inni kyllingen. Kutt gulerøtter og løk, og ha kylling og grønnsakene i en ildfast form. Hell over litt olje, salt og pepper. Stekes i 20 min på 230 grader. 

Kok potetene nesten ferdige, og hell av vannet. 

Kutt pastinakken i båter, og stek i grillpanne/stekepanne til de er myke. 

Ta potetene over i kyllingformen etter kyllingen har stekt i 20 min. Skru varmen ned til 200 grader, og stek i 30-40 min. Når det renner gjennomsiktig saft fra kyllingen hvis du stikker den med en kniv, er den ferdig. 

Kok brokkoli, ha i en mikser sammen med timian og smør, og lag en pure. 

Nå skal resten av kvelden brukes på sofaen med Hvem kan slå Aamodt og Kjus. 

I går "feiret" jeg tre år med diabetes. Tre år siden ting ble betydelig mer tungvint og styrete. Bare og dra på butikken eller trening begynte og kreve en viss planlegging. Jeg måtte begynne tenke, regne, måle , stette sprøyter og sjekke blodsukker før jeg gjorde noe, som for eksempel å kjøre bil. Kjører jeg bil uten å ha målt blodsukkeret først, kan jeg miste lappen om jeg får en føling,  og kommer jeg i en ulykke på grunn av føling, kan jeg bli dømt for drap hvis jeg er uheldig. 

Tre år siden jeg trodde livet var "slutt". 

På en annen side så har det vært tre år hvor jeg har lært veldig mye om meg selv, hvor jeg har forstått at det er opp til meg hvordan dette går. Jeg har lært og ta ansvar for egen helse, ikke stole blindt på at de profesjonelle vet best og jeg har lært å si ifra når jeg tenker at det er viktig for meg. 

Neste år, på 9 mars, er jeg på andre siden av jorda, og koser meg og kjører snowboard (håper jeg). Det å få diabetes i dag er veldig forskjellig i forhold til de som fikk det for bare 10-15 år siden. Idag kan man i stor grad gjøre det man vil, spise det man vil og leve som alle andre. Men forskjellen er som sagt planleggingen, sjekkingen, målingen og sprøytene. Men det kan jeg leve med, en stund til. Men håper som alle andre på en "kur" om en 10-15 års tid ;)

Hurra for meg :)   

Min kusine Tora vant en bloggkonkurranse med sin fine kakeblogg! 

http://diangeli.blogg.no/

http://dt.no/nyheter/seier-til-sweet-sixteen-1.7101803

Tenkte at jeg skulle komme litt tilbake til hva jeg må ha  i orden før jeg reiser på tur:

Som tidligere nevnt, skal vi tre måneder til Sør-Amerika, tre måneder til Canada, og en måned til USA. Det er en lang tur, og krever mye forberedelser. 

Jeg skal ha flere legetimer før jeg reiser, for å sørge for at alt er i orden. 

Tingsom må være på plass før jeg reiser:

- insulin og "tilbehør" for litt over et år. Kloke hoder sier at man alltid skal ha med seg dobbelt så mye medisiner som vanlig. 

- "kjølebag" til medisiner mens vi er i varmen. Insulin tåler dårlig høy varme, og bør oppbevares i kjøleskaptemperatur når vi skal være så lenge borte. Da vi mye sannsynelig ikke vil ha tilgang på kjøleskap mye av de tre første månedene, får jeg finne på noe lurt. 

- Medisiner mot lavt stoffskifte.Denne sykdommen "følger" ofte diabetes.

Lavt stoffskifte er en sykdom som du kan lese om her: http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/skjoldkjertelsykdommer/lavt-stoffskifte-hypotyreose-1136.html

- Vaksiner, må få oversikt over hvilke vaksiner som må tas før avreise, ooooog jeg må ta vaksinene. Vet iallefall at jeg skal ha det jeg kan få av vaksier i forhold til mat og influensa. For diabetikere kan det innimellom være svært trøblete og ha "omgangssyke"-aktiv sykdommer, og influensa. Blodsukkeret blir annerledes enn vanlig. 

- god reiseforsikring

- en hel haug andre ting helt sikkert.. 

Noen der ute som har noen gode reisetips til meg?

Sorg er noe vi ofte forbinder med tap av noe eller noen. Det er en naturlig reaksjon på en krise, og er en viktig del av det å bearbeide ting vi opplever. 

"Sorg er en følelsesmessig tilstand som blir utløst av sterke emosjonelle nerveimpulser." wikipedia. 

Det mange ikke tenker på, er den sorgen som følger sykdom. Både for den som blir utsatt for sykdom, men også pårørende. 

Da jeg fikk diabetes (kanskje ikke umiddelbart etterpå, men etter en stund) tenkte jeg at dette må jeg bare klare. Dette skal gå fint. Men så gikk det opp for meg at dette er for resten av livet, og at dette vil medføre store endringer for meg. Ting så til tider helt håpløst ut. Jeg slet med å finne god informasjon om den psykiske siden ved å få/ha diabetes, men overalt hvor jeg lette sto det bare om alle som levde så godt med det, og som taklet det så bra. 

Jeg tror det er  viktig at man setter litt fokus på den psykiske siden ved å ha diabetes, samtidig som man ikke skal grave seg ned. Man er nødt fr å finne sin måte og takle det på, selvom det noen ganger kan ta litt tid. 

En artikkel som handler litt om dette temaet er: 

http://www.mentalhelse.no/nyheter/ta-styringen-over-tungsinnet

Noen gode tips hentet fra artikkelen er : 

1. Hold fast på skole og jobb ? Mennesker rundt deg kan løfte deg opp med positive tilbakemeldinger.
2. Kjæledyr ? Å være sammen med kjæledyr har positiv virkning på både fysisk og psykisk helse.
3. Faste rutiner ? Det hjelper å måtte forholde deg til daglige rutiner.
4. Fysisk aktivitet ? Daglig mosjon, gjerne sammen med andre, gir et ekstra løft.
5. God søvnrytme ? Både for mye og for lite søvn kan forsterke problemene, så sørg for gode rutiner.
6. Gjør noe for andre ? Humøret løftes flere hakk når man føler seg til nytte for andre.
7. Snakk om det ? Det er viktig og ikke holde det du sliter med for deg selv.
8. Finn hverdagslykken ? Snu oppmerksomheten bort fra det triste ved å skrive ned en positiv ting hver dag.
9. Riktig kosthold ? Det er lett å slurve med det kroppen trenger når man er nedfor. Husk at alkohol og søtsaker forsterker depresjon og angst.
10. Ha det gøy ? Tving deg selv til å delta på ting som vanligvis gjør deg glad, isolasjon gjør depresjonen verre.
11. Rydd i bekymringsboksen ? Det er ikke lett å ta tak i ting når man ikke har overskudd, men under en depresjon er spesielt viktig så det ikke ligger og gnager i bakhodet.
12. Skriv det ned ? Flytt kaotiske tanker fra hodet til papiret, det gir distanse og det blir letter å sortere.
13. Dagslyslampe ? Unngå depresjon ved å hjelpe hjernen å produsere ?lykkestoffet? seratonin.
14. Urter og vitaminer ? Mangel på vitaminer eller mineraler kan være årsaken til depresjonen. D- og B-vitaminer, samt Johannesurt kan hjelpe. Hør med legen din først.
15. Oppsøk lege ? Det kan være fysiske årsaker som lavt stoffskifte eller kostholdsmangler som er grunn til depresjonen.

Det er viktig å snakke med de rundt deg, og fortelle hvordan du har det. Det gjør det lettere for deg selv, men også for andre. 

Innimellom er det også godt å være litt diabetesdepressiv, og sutre litt, det hjelper det og ;) 

Bilde tatt av Jon, på Danmarkstur i sommer.

Idag leste jeg på diabetesforbundet ine sider om en mann som lå på sykehus, og ble behandlet i forhold til hofteproblemer. Personalet ble informert omat mannen hadde diabetes, men etter to uker døde han som følge av manglende oppfølging i forhold til diabetesen. Jeg kjenner ikke til detajer i denne saken, verken fra familiens, pasienten eller sykehusets side, men det skremmer meg. Det er virkelig bekymringsfullt, at man kan havne på sykehus, og så dør man som følge av dårlig oppfulgt diabetes. 

http://diabetes.no/Feilbehandling+f%C3%B8rte+til+d%C3%B8d.b7C_wlDM4L.ips

Jeg har som tidligere nevnt, veldig god oppfølging fra diabetesavdelingen på sykehuset. Men, for to år siden havnet jeg på sykehus i to uker som følge av et ankelbrudd. Jeg fikk god behandling og pleie, men ble skremt over legene og sykepleierenes kunnskapet om diabetes. På avdelingen jeg lå på, var det mange eldre, og forholdsvis mange med diabetes både 1 og 2. 

En kveld fikk jeg føling, og fikk kontaktet personalet som jobber der. Sykepleier blir veldig stresset, og lurer på om det er nå jeg skal ha sukker eller isulin. Ved føling trenger kroppen karbohydrater, eller sukker. Tilfører man insulin under en føling, kan man dø, eller havne i sjokk. Som pasient, forventer jeg at sykepleiere og leger har kjennskap til det mest grunnleggende ved en slik "vanlig" diagnose. 

Det var også en morgen, hvor blodsukkeret var svært høyt. Legen ga da beskjed til sykepleiere om at de skulle øke insulindosene mine neste kveld. Legen kom ikke å snakket med meg om dette, og ga rett og slett ansvaret for min sykdom bort til noen som ikke hadde noen kjennskap til min diabetes, mine insulidoser eller effekte av insulin hos meg.  En diabetiker, er stort sett ekspert på egen sykdom, og kjenner sine symptomer godt. Det som hadde skjedd natten før jeg fikk så høyt blodsukker, var mest sannsynelig en føling, da dette gjaldt kun en morgen, og ikke vanligvis. Ved å øke insulindosen på natten, uten å sjekke årsak, kunne resultatet blitt som i avsnittet over. 

Jeg sa klart ifra til sykehuset at jeg aktet å regulere insulin og doseringer selv, noe som etter mye om og men ble respektert. Blodsukkeret var helt fint dagen etter.  Men disse hendelsene var skumle, for jeg tenkte på mange av de andre som var mye dårligere enn meg, og som ikke klarte å gjøre rede for seg og sykdommen sin på samme måte. 

Men, jeg vil påpeke at det var veldig mange utrolig flinke, omsorgsfulle, omtenksomme, hyggelige og hjelpsomme sykepleiere på avdelingen, som fulgte opp og brukte tid og omsorg på pasientene. 

En hyggelig hendelse var da jeg ikke hadde fått dusjet på noen dager, grunnet operasjon. På morgenen skiftet de sengetøyet, men jeg fikk ikke dusjet før de skiftet. Da jeg fikk dusje i 12 tiden, hadde sykepleiere skiftet på sengen på nytt, for jeg hadde tidligere fortalt om hvor glad jeg var i rent sengetøy etter en dusj. 

Har du noen erfaringer med sykehus du ønsker å dele? 

I helgen har jeg vært og sett på snowboard-VM sammen med Jon og mamma. Var på Quarterpipe i Holmenkollen fredag, og Halfpipe i Wyller lørdag. Nivået i pipen var skyhøyt, og det var virkelig morsomt å se på kjørerne. Det som var ekstra morsomt var at jentene gjorde det så bra. De kom skyhøyt, og satte virkelig gode runs ;) 

Helgen har ellers bestått av å være på besøk hjemme i Asker, og en tur i bursdag til Marit på lørdag. 

I forhold til blodsukker, har det gått greit i helgen. Jeg jobber jo som tidligere fortalt med å senke langtidsblodsukkeret til 7,5 mmol/l . Dette har vært en liten omstilling, da insulindosene er økt. Jeg treffer noen ganger litt feil i forhold til doser. Forrige uke førte med seg mange følinger, men ingen hvor jeg mistet kontroll, eller ikke var "forberedt". I helgen har jeg også fått prøve meg på å sette insulin midt i blant 2000 mennesker. Et par jenter som titta noe veldig,, og en pekte og snakket om det en liten stund etterpå seg i mellom. Ikke godt å si hva de tenkte. Men, har funnet ut at jeg rett og slett må sette sprøyter, sjekke blodsukker og lignende når jeg har behov for det, selvom det er mange andre tilstede. I starten brukte jeg mye tid på å gå litt unna, nesten gjemme meg litt, for å sette sprøyter. Dette tok jo mye tid, i tillegg til at det er upraksisk. Skal jeg holde på med dette her i 70 år til, kan jeg like gjerne venne meg og omgivelsene til at sprøytene må settes. 

Legger ved noen bilder fra VM. Jon er fotografen.